Children's Blind School Church

I dag har jeg hatt en fantastisk god dag. Vi var en bil som kjørte til Children's Blind School for å være med på søndagstjenesten deres. Dette er en skole for blinde barn/ungdommer som tilbyr dem 6 år grunnskole.

Jeg hadde ingen forventninger til hvordan det kom til å bli, for har aldri vært omringet av så mange blinde mennesker i unge aldre før. Før vi gikk ut av bilen hvor vi ble møtt av lederen (tror jeg), fikk vi noen gode informasjonsopplysninger; alle barna som er her lærer at de skal gå på venstre side hvis de følger noen eller møter noen. De skal alle snakke engelsk; om de snakke Krio (lokalspråk), blir de straffet. Så vi kunne ikke komme å si : How d'body? (hvordan har du det).

Som sagt ble vi møtt av lederen for skolen og gikk inn på kontoret hans for å vente til tjenesten skulle begynne. Der inne satt vi bare å pratet litt før vi ble hentet for å gå inn til de andre som satt å ventet. Da vi hadde gått ut kom 3 av elevene ved skolen. De fikk beskjed om å ta med stolene vi hadde sittet på bort til hvor vi skulle være. Jeg tror nesten alle var helt blinde, men uansett så gikk de inn, fant stolene, satt de oppå hverandre og bar dem bort. 'Herrefred' tenkte jeg bare. Hvordan vet de hvor stolene er, hvor de skal gå eller hvordan gjøre alt dette?

Siden vi sto på begge sidene av ganga, så måtte vi 'lede' dem fram for at de ikke skulle gå på oss (de er vant med å gå på venstre side, men noen sto allerede der) En av han som skulle lede gudstjenesten spurte om det var noen som ville lese opp et stykke fra bibelen. Jeg hadde kjempelyst, men sa ingenting. Da ble ei anna valgt ut. I ganga sa han spurte han om hvem andre som ville lese fra Det Gamle Testamentet, og da meldte jeg meg! Han fant fram Good News Bible, Volum 1 i sånne bokstaver for de som er blinde. Han hadde en bibel i slik skrift! Han bladde opp, følte seg fram med fingeren og lest. UTROLIG! Jeg skulle lese Exodus 14: 21-31, fra en engelsk bibel. Hun andre skulle lese noe fra det nye testamentet.

Vi gikk inn, satt oss ned, sang en sang eller 2. Plutselig hørte jeg han sa at nå skulle første 'lekse' leses opp, fra Det Gamle Testamentet. Hjertet slo og slo som aldri før!. Jeg begynte å lese, var kjempenervøs, men så følte jeg noe inni meg som holdt meg kald, noe som satte meg på plass og som fikk meg til å føle meg avslappet. Jeg sto vel bare å tenkte på en kald dusj, for det var det det føltes ut som, at jeg fikk kaldt vann over meg. Så det gikk kjempegreit etter noen få setninger.

Vi sang sanger, både koret og alle sammen. Spørsmål ble spurt fra begge sider, og en av oss spurte gutten som spilte piano. Hvor har du lært å spille piano?
- jeg lærte det av meg selv. (han var blind)
Det synes jeg er utrolig godt gjort. Han var kjempeflink!!

Da vi var ferdige fikk vi flere minutter til å bli kjent med elevene og jeg ble spesielt kjent med ei som het Emma. Vi sto og snakket hele tiden, hun ville vise meg skolen og rommet hennes, men vi hadde ikke tid. Hun fulgte meg ut, og inn i bilen.

Emma er ei jente som er 18 år, og har vært med i denne skolen i 6 år. Hun er alenebarn sammen med faren, som bor rett ved siden av skolen. Mora døde for mange år siden. :( Etter gudstjenesten i dag skulle hun flette håret sitt, hun kommer til å bli kjempefin! Hun er ei litt fnisete jente, men det var vel det som gjorde henne så spesiell for meg. Hun er ei kjempefin jente som jeg lo masse med.

Skolen tilbyr 6 år med grunnskole. De spiser frokost i ukedagene før skolen kl. 7, så er det morgentjeneste -> skole. Fra klokke 2-3 er det lekse/studie time :)

Mange av ungdommene der er helt blinde mens noen kan se bitte litt med det ene eller begge øynene. Noen har ikke pupiller, mens noen skjeiler litt med dem uten kontroll. I gudstjenesten deltok litt over 50 av elevene. Det var rundt 9-10 barn under 10 år. Jeg så en som vasket sine egne klær. Det meste de gjør, gjør de på egen hånd. De kjenner området som at de har sett hva er plassert hvor. Er utrolig hvor flinke de er. Men etter å ha vært det noen år, så blir det vel en vane. Men for oss som ikke har noen anelser om hvordan det er, blir vel mer imponert.



Dagen derimot i går gikk til kjøretur opp i fjellet, gjennom mange små 'landsbyer', stoppe for å titte og ta bilder. Vi gikk innom 2 strender, kjempe fine strender! Skulle tru man var på Hawaii når man ser dem. Noen av oss hadde lokal grillet fisk og ris til lunsj. Kjempegodt! Vi gikk i 7 tiden på morgen og var tilbake halv 6 på ettermiddagen! Fantastisk tur.

(bilder kommer i neste innlegg)

2 kommentarer

Pappa Bjørn

13.mar.2011 kl.16:21

halloisa ida

Utrolig fin blogg.Du skriver utrolig godt og fine bilder er dt også.

Er veldig stolt av dg, du klarer dg kjempe fint.

Kos dg videre de siste ukene som er igjen.

klem pappa

TanteJ

13.mar.2011 kl.21:42

Det høres nesten ut som om d du opplever bare blir mer og mer fantastisk!! Er så kjempegla for bloggen din, du skriver så levende flott at man føler nesten at man opplever det ihop med deg... :)

Mange ganger som jeg har lest bloggen din tenker jeg ... Herregud, vi vet ikke hvor heldige vi er.... Alt vi tar for gitt, alt som er en selvfølge.... er slett ingen selvfølge..... De erfaringene du har gjort dette året har helt sikker satt dype spor, på godt og vondt.... Men det får en til å tenke..... på hvor heldig man er......... Alle som har fulgt deg i disse måneder Ida, som har fått tatt del i denne utrolige reisen du har hatt, vi er veldig takknemlige for alt du har delt med oss..... ;O))))) PS!! Bestemor er nesten bltt en "datanerd" på bloggen din.... Mange klemmer fra Skeime

Skriv en ny kommentar

idaogmadsiafrika

idaogmadsiafrika

19, Farsund

Vi er to norske lærlinger ombord på verdens største sykehusskip Africa Mercy. Vi kom i Togo, seilet til Durban, dermed innom Cape Cape på vei til Sierra Leone som vi er i nå, Freetown. Ida og Mads kommer fra det glade sørlandet, og går 1. året som motormann lærlinger. Innleggene er skrevet av Ida

Kategorier

Arkiv

hits